Deling- et sted å begynne?

Delingskulturen er et ungt fenomen som har gjort kollektive samhandlingsprosesser enklere. I offentlig sektor kan åpenheten deling medfører kanskje virke skremmende, men den kan også føre til at man skaper(og samskaper)bedre innhold og tjenester.

I 2009 innledet Heidi Grande Røys den årlige GoOpen-konferansen med en oppfordring til offentlig sektor. Budskapet var viktigheten av å ta del i den stadig voksende delingskulturen.(http://www.tu.no/it/2009/04/16/–vi-skal-ha-en-delingskultur)

Offentlig sektor er en nøkkelsektor som berører alles liv på ulike tidspunkt og ulike måter. Som brukere vil vi vel alle ønske et så optimalt system som mulig, et man kanskje bare kan oppnå gjennom samhandling på tvers av grenser? Om vi ikke velger det nå, vil vi kanskje drives til det på sikt?

Grande Røys snakket i sin tale om hvordan offentlig sektor har investert i de samme komponentene uten å en gang vurdere om man kunne forenkle eller forbedre ved å dele det man allerede har. Oppløftende var det at hun da ville legge til rette for en delingskultur der man lærer av hverandre. Har man oppnådd dette tre år etter?

Deling har ført til samhandling som har ført til innovasjon i flere deler av offentlig sektor. Allikevel ligger kanskje tyngden av dette arbeidet i interne prosesser. Jeg tror, eller mener ganske sterkt- at deling, samhandling og åpning av grenser utover kan løse noe enda mer prekært- nemlig situasjonen de mest utsatte gruppene i samfunnet befinner seg i. Jeg tror det er her man virkelig bør prioritere innovasjonsarbeid enda mer enn hva man har gjort.

Verden rundt oss endres. Vi har beveget oss inn i en ny hverdag, en digital tidsalder. Et landskap som skaper nye normer og regler. Mange ledere prøver desperat å dempe bruk av sosiale medier på arbeidsplassen samtidig som de forundret bevitner en eksplosjon av brukere som er i ferd med å endre sin måte å kommunisere på. Også på arbeidsplassen.

Jeg tror det er viktig at ledere, også i offentlig sektor tar dette på alvor og heller omfavner dette nye og ser på mulighetene det kan skape. Bruken kan ikke stoppes, så man kan like godt ta del i den og se på mulighetene som finnes i å være mange.

Når alt kommer til alt klarer vi oss ikke alene og alle møter vi de samme utfordringene gjennom livet. Kanskje er det på tide å rive ned barrierene og dele av kunnskapen vi har?

Har man vilje til å dele av sin tid, kunnskap og innsikt vil man til gjengjeld ikke nødvendigvis få kroner og øre umiddelbart, men ære, oppmerksomhet og et bedre produkt eller tjeneste. Samhandling på tvers av grenser kan skape løsninger man kanskje ikke en gang hadde tenkt mulig og sosiale medier kan forenkle og effektivisere denne prosessen

Mange vil kanskje påpeke risikoen det å dele innebærer, særlig på tvers av offentlig og privat sektor. Allikevel tror jeg at deling av offentlige data kan medføre positive effekter i form av nye og kreative løsninger på kjente utfordringer. Kanskje kan man opprette kommunikasjonsplattformer på tvers av organisasjoner og samfunnslag: åpne for det nye, lære av de yngre, de eldre, av ildsjeler som av akademikere? Åpenhet kan føre til en bredere innsikt som kan styrke allmenhetens tillitt til offentlig sektor og føre til fruktbare løsninger på sikt.

Kanskje er nettopp det å dele et sted å begynne? Kanskje er sosiale medier kanalen vi bør bruke- der vi når flest? Vi vil jo alle at landet vårt skal bli et enda bedre sted å leve, særlig for de svakeste blant oss….

Når alt kommer til alt, har vi alle et felles ansvar. Ressursene er begrenset- og jeg tror delingskulturen kan redusere kapasitetsproblemene mange organisasjoner møter, samtidig som nettverkstenking kan føre oss til nye og bedre løsninger…….