.….eller vet vi egentlig hva kundene vil ha? Markedsundersøkelser, segmentering og nye analyseverktøy gjør det enklere å identifisere behovene som finnes i markedet. Annonsering blir rimeligere og mulighetene synes å være uante. Paradoksalt nok blir det allikevel stadig mer utfordrende for bedrifter å nå sine målgrupper. Dette har å gjøre med den voldsomme spredningen av nettrafikk slik teknologiprofessor Arne Krokan ved NTNU beskriver i sin blogg (http://arnek.wordpress.com/). Ikke alle leser vg.no eller ser på TV2, nei, vi finner våre favoritter og disse blir mer og mer spredt. Mulighetene er mange, og som kunder blir vi nødt til å velge våre favoritter slik at vi ikke blir sittende hele formiddagen og tråle gjennom alle nettaviser og uinteressante statusoppdateringer på Facebook. Vi blir mer og mer selektive og dermed vanskeligere å finne for de som skal markedsføre. Eller gjør vi egentlig det? Man har jo steder der «alle» kan nås. Som for eksempel Facebook.
Mange bedrifter utfører fortsatt sine oppgaver på gammelmåten. Avisene for eksempel. Den nye nettkulturen kan sies å være en disruptiv innovasjon i den forstand at den forstyrrer det eksisterende markedet. Mediebransjen er et veldig godt eksempel på dette. Mer effektive, rimeligere og kanskje bedre løsninger har inntatt markedet og dette skaper hodebry for de som skal selge de etablerte(og utdaterte?)produktene.
De nye teknologiske mulighetene har gjort meg ganske forvirret om dagen. Jeg har skrevet en liten bok som handler om å tenkt nytt…dog i en helt annen kontekst enn denne bloggens fokus. Forvirringen handler om strategivalg i forhold til utgivelse. Bør jeg velge den gamle, ikke lenger fullt så gode metoden? Neppe. Selvpublisering? Dersom jeg velger å gjøre alt selv, inkludert tradisjonell markedsføring og salg, vil dette kreve en enorm porsjon pågangsmot som neppe vil føre til suksess uansett.
Jeg forstår bokbransjens motvilje mot digitalisering. Jeg kjenner en irritasjon over at det som burde bli en vakker, liten bok med gullklisje(slik de brukte i trykkerikunstens glansdager) skal bli en digital og sårbar tjeneste. Målgruppen min bok er rettet mot kjøper digitale tjenester, de multitasker til og med, akkurat som meg. Problemet med dette er at e-bok lesing ikke er forenelig med multitasking. Kan det være at de egentlig ønsker seg noe annet? Jeg vet jo som nevnt at de finnes på Facebook, kanskje jeg skal spørre dem? Kanskje jeg skal spørre dem om hva de egentlig ønsker seg og gi dem nettopp det? Lettere sagt enn gjort? Trolig, men verdt et forsøk.
Når det kommer til å selge et produkt er nok ikke Facebook alene en god nok strategi. Mengden informasjon man som bruker mottar gjennom Facebook blir raskt silet ut med mindre den kommer fra noen man kjenner. Er det i dette løsningen ligger? «Mouth to mouth», anbefalinger, eller kanskje i en venns «like»? For å oppnå dette, må innholdet være godt, svært godt. For selv om den nye teknologien gir oss like muligheter, vil det fortsatt være de sterkeste som overlever på sikt.
At vi mennesker adopterer nye, mer effektive måter å gjøre ting på, vil alltid virke forstyrrende på eksisterende markeder. E-bøker er kanskje fremtiden, bokbransjen(og jeg) må godta dette. I USA utvikler nå mediebransjen forretningsmodeller deres kolleger i Norge kanskje vil kjempe imot? Man må nok også her innse at innovasjon må til. Færre og færre kjøper aviser, man velger heller å lese om det man selv ønsker- og dette gjøres oftest på internett.
Drammens Tidende ser ut til å ha skjønt det. De går i dialog med nettbrukerne. Det hele begynte med et kuldekart som sa noe om hvor det var kaldest. Farlige skoleveier ble avdekket, noe som førte til flere hundre bidrag fra leserne. Drammens tidende stoppet ikke der, de fulgte også sakene opp. Veldig bra, Drammens Tidende! Det eneste jeg(og mange med meg) undres over er: hvordan kan man tjene penger når det meste på internett synes å være gratis?
For å belyse dette ytterligere vil jeg avslutte innlegget med å sitere professor Arne Krokans råd til Dagbladet(http://arnek.wordpress.com/2010/02/12/takk-for-alt-dagbladet-rip/)
«Folk er interessert i Knausgård, de vil diskutere med anmelder og gjerne også med Knausgård. Lag en allianse med forlagene, lag et community for dem som bryr seg og selg bøkene gjennom egen bokhandel. Sørg for at jeg kan klikke meg rett inn og se filmen dere anmelder. Bruk oppmerksomheten dere har til å tilby andre tjenester jeg faktisk har bruk for».
Ja, han har kanskje rett? Samarbeid og tilleggstjenester er kanskje løsningen som vil gjøre lesernes liv litt enklere, og et enklere- og dermed bedre liv er vel det vi alle vil ha?
remember the future 
Så bra refleksjon!
Jeg synes slike artikler som du har skrevet her er viktige bidrag på veien til å utforme bedre digitale tjenester. Se på det vi har, sett det inn i en faglig sammenheng, forsøk å forstå konsekvensene av å handle på denne måten. Det er bra. Så kan vi også komme med forslag til hva som kan komme til å virke, til hvordan vi kan utvikle tjenestene videre, slik du gjør.
Dette synes jeg også er et bra innlegg. Men jeg tenker nok, at i forhold til å gjennomføre bokprosjektet ditt, så er det bare å kjøre på. Nettet er til for å realisere dine ideer og man kan bruke e-bok som en løsning for å nå et større publikum. Det kreves bare en liten innsats, men jeg er sikker på at du vil lære mye. For å si det på nederlandsk; willen is kunnen!