Historiene ingen skulle høre

I perioden 2003 – 2009 ble IQ testen WISCIII benyttet i hjelpeapparatet hvorpå mange barn og unge feilaktig fikk diagnosen lettere psykisk utviklingshemning grunnet normproblemer i testen. Barna og deres familier fikk ingen informasjon om disse forholdene, og for noen fikk det konsekvenser ubarmhjertige nok til å gripe mange.

Jeg vil ta et øyeblikk, og så kortfattet jeg kan, uttrykke hvor sterkt jeg kjente det da jeg så innslagene om mødrene Tonje (20) og Natasha (24) som begge måtte flykte fra sitt eget land fordi det norske barnevernet mente de var psykisk utviklingshemmede.

Mange tenkte det ikke kunne være riktig at det i Norge, hvor vi er så heldige at situasjoner sjeldent blir håpløse, finnes familier som lever i et uopphørlig slit. Vi ble vist en virkelighet der normale jenter ble forfulgt og mistrodd på bekostning av egen og sine barns helse og livsutfoldelse.

Dominans suger livskraften ut av den som blir dominert. I Natashas sak begikk den norske stat, med stor interpersonell dyktighet, et langvarig overgrep uten at noen stoppet og stilte de rette spørsmålene. Natasha, som kun ønsket barnas beste, kom dermed i skade for å bli fritt vilt.

I pinefulle revurderinger i etterkant ser man i slike saker at det som ble gjort og sagt ofte ble tatt ut av kontekst, at ord ble reaksjoner på maktovergrep, at de ble stjålet ikke gitt, kanskje konstruert og trukket fra som i et troverdig svindelforsøk, for det er for meg uforståelig å tillate overgrep. At staten, selv da grunnlaget forsvant, forble urokkelig og valgte å heller sabotere Natasha for annen gang ved å endre dato for det nye vedtaket med et pennestrøk.

Det finnes mange kilder til maktovergrep. For norske myndigheter er det alvorlig at hele åtte saker nå behandles for alvorlige brudd på menneskerettighetene.

Visste du at …

  • Det i Norge finnes sårbare familier som får krenket sin rett til privatliv, sitt hjem og sin korrespondanse
  • At barnefamilier blir utsatt for langvarige, alvorlig inngrep i strid med sine grunnleggende menneskerettigheter til tross for at staten tidligere er dømt for dette
  • At det finnes mennesker som krenkes på det groveste på vis man ikke kan tro før man ser det. Eller se det før man tror det

Det finnes selvsagt kunnskapsrike, rause mennesker i hjelpetjenesten, allikevel opplever sårbare familier å ikke bli forstått innenfra, men ovenfra. Og det kan være problematisk å tillegge «elendighetsorienterte» underskudds teorier for stor vekt i forståelsen av disse familienes kontroll og ressurser, særlig i avvikende livssituasjoner.

Selv tror jeg ikke hjelpetjenesten trenger flere tiltak, den trenger et syvmilssteg i form av strukturelle grep som sikrer kompetanse, hindrer maktovergrep og fremmer vekst. For å snu er ingen mulighet for de utsatte familiene som trenger et rettferdig system som står opp for menneskeverdet fremfor noe.

 

Source: lovdata, tv2.no

Image source: kommunal-rapport.no

 

Legg igjen en kommentar