Teknologiens kollisjon med humanisme

Konjunkturbølger i samfunnets økonomiske system sees som «normalt». Økonomer har registrert 33 slike bølger fra 1834 og frem til i dag. Hver bølge er preget av omfattende teknologiske endringer. Mange vil si vi befinner oss i starten av en ny bølge. Noen kaller den «den fjerde industrielle revolusjon», ved Yale-universitetet kalles den «den første emosjonelle revolusjon». Men uavhengig av hva man velger å kalle den, er det udiskutabelt at vi lever i en tid der teknologi utfordrer humanisme.

I en tankevekkende tale om økonomiens utvikling oppfordret Pave Francis verdenssamfunnet til å revurdere økonomiens betydning. Til å bygge verdihierarkier som setter menneskene før tallene slik at de negative konsekvensene av teknologiutviklingen reduseres.

Dagens logikk representerer grunnleggende utfordringer som økt arbeidsledighet, utnytting og utvikling av falske fiendebilder med store skadeomfang der de fleste står uten tilstrekkelig beskyttelse og grunnsikring av teknologiske innretninger. For meg var dette på mange måter vanskelige å innse før jeg ble utsatt for dataangrep og påfølgende konsekvenser der teknologi misbrukes. Grunnløse fordommer stikker. For en privatperson oppleves slikt belastende og urettferdig, for organisasjoner vil konsekvensene av dataangrep kunne være fullstendig ødeleggende.

Vi lever i en tid hvor hackerangrep øker i omfang. Hvor informasjon brukes og misbrukes, også offentlig. Og det som oppnår offentlighetens oppmerksomhet sender signaler om hva som er betydningsfullt, interessant og sant. Mediene spiller en nøkkelrolle i befolkningens opinions danning, og det er usunt at pressen i økende grad vrenger virkeligheter og sprer løgner i form av «fake news» og kaller det alternative fakta. Som mennesker skylder man hverandre oppriktighet og hensyn. For hva er sant? Hva er viktig? Og hvordan skal man forholde seg til at samfunnets edleste saker og viktigste problemstillinger må vike for falske historier som genererer liker-klikk?

Vi lever i en tid der teknologi vil erstatte store deler av arbeidsstyrken det kommende tiåret. En bølge som trolig vil krympe middelklassen og gjøre skillet mellom fattig og rik større. Omstillingen er av det mest alvorlige slaget og krever solide beslutningsprosedyrer denne generasjonen må svare for. For det er en illusjon å tro det er hensiktsmessig å utspille en praksis, i forvissning om at det andre ikke vet, har de ikke vondt av. Like mye er det en illusjon å tro man når mål om sosial rettferdighet gjennom håndhevelse av makt dersom man ikke besitter nødvendig kunnskap som gjør en rustet til å ta gode avgjørelser. Og det er bekymringsverdig at i fraværet av en reaksjon, vil trolig de negative sidene av den teknologiske utviklingen gå på bekostning av mennesker, med unntak av de som raffinerer bits og bytes.

Dette leder meg til en kronikk skrevet av journalist og forfatter Kathrine Aspaas (nrk.no/ytring)

«Når datamaskiner, roboter og kunstig intelligens avlaster oss i massiv skala, er det logisk å utvikle den delen der vi mennesker har våre fortrinn: Omsorgsevne, emosjonell mestring og kompleks systemdesign.»

Jeg tror hun har rett. Jeg tror man gjennom emosjonell systemdesign kan skape verdihierarkier som setter menneskene før tallene. Dette forutsetter at man må gi plass til mennesker som bygger broer, ikke barrierer. For bak organisasjonene er det mennesker, og det behøves gode mennesker for å bygge gode systemer. Som Pippi Langstrømpe sier “den som er veldig sterk, må også være veldig snill”.

Emosjonelle egenskaper i kombinasjon med menneskelig engasjement, røper etter min mening betydelig karakter. Det ligger naturlig hos noen og kanskje særlig fremtredende er det blant mennesker som strekker seg lenger enn andre, som med hele sitt vesen ønsker å endre noe til det bedre. En god venninne av meg var blant disse menneskene. Hennes engasjement og søken etter å forstå menneskets essens var unik. Og i stede for å gi etter for sin egen sykdom før hun måtte, endret hun premissene og gav innsikt i verdier systemer sjeldent fanger opp. Intuitivt forstod hun at utgangspunktet for bedring må ligge i menneskets grunnleggende vesen. Hun uttrykte det slik «Det er renheten i oss som er sjelden, men hvis vi klarer å finne den, er den veldig, veldig verdifull.»

Og slike verdier bør fundamenter bygges på om man skal lykkes i å sette menneskene før tallene, bygge opp fremfor å rive ned, og redusere de sosiale konsekvensene i teknologiens tidsalder.

 

 

 

Image source: retiremove.co.uk

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s