Organisasjoner er viktige utviklingsaktører. Mens ideelle organisasjoner jobber for å skape en bedre verden, jobber kommersielle organisasjoner med å øke avkastningen til aksjonærene. Det finnes igjen andre som befinner seg et sted midt i mellom, de maksimerer bedriftens profitt, for så å gi bort deler av overskuddet til ideelle formål. En sympatisk, men kanskje ikke ideell løsning om man virkelig ønsker å bygge en bærekraftig samfunnsansvarlig virksomhet. Om vi skal bevege samfunnet i riktig retning, er vi avhengig av at også tradisjonelle bedrifter bidrar til en positiv samfunnsutvikling. For å få til dette må vi tenke globalt, men aldri glemme å handle lokalt.
Giverprogrammene som fokuserer på de store internasjonale katastrofene treffer noe dypt menneskelig i oss, og har gjort mye godt arbeid på verdensbasis. Andelen ekstremt fattige har blitt halvert de siste 20 årene, tidligere miljøvernminister og utviklingsminister Erik Solheim kommer med utsagn som For første gang i verdenshistorien er det mulig å avskaffe ekstrem fattigdom, og jeg tror vi kommer til å klare det. Dette er strålende nyheter, og vi må fortsette å støtte arbeidet, men vi må ikke stoppe der, for da kan vi komme i fare for å glemme vårt eget nabolag. For vi, verdens heldigste generasjon i verdens beste land, har skyer hengende over oss som er mørkere enn de var før.
For i tiden enkelte av verdenssamfunnets problemområder har blitt bedre, viser nyere forskning at bare tre av ti norske barnevernsbarn klarer seg bra som voksne, utredninger med overskrifter som «psykiatrien tar livet at sine pasienter» sjokkerer lesere over hele landet, og ikke minst har det vært en betydelig økende andel fattige barnefamilier i Norge. Det viser seg at stadig flere familier sakker akterut i et av verdens rikeste land. Uansett hva årsaken til problemene må være, kan mange hjelpes gjennom et næringsliv som bryr seg og tar tak i de lokale problemområdene som faller utenfor de frivillige organisasjonenes satsningsområder og hjelpeinstansenes ansvarsområder.
I Norge går Stormberg foran som et glitrende eksempel på lokalt samfunnsansvar i praksis. Siden starten i 1998 hatt Stormberg hatt som policy om at 25 prosent av medarbeiderne skal være rekruttert blant mennesker som har hatt problemer med å komme ut i arbeidslivet. Jeg kan lese på Stormbergs blogg at det i dag derfor er mange av deres 272 medarbeidere som er tidligere straffedømte, tidligere rusmisbrukere eller mennesker med fysiske eller psykiske helseplager. Jeg er tilhenger av det som fungerer, og Stormbergs løsning synes å fungere utmerket. Som Stormbergs gründer Steinar J. Olsen selv sier på sin blogg “Jeg har ofte undret meg over hvorfor ikke flere ledere har satset på et vinnerkort som så åpenbart gir gode resultater. Det er sikkert mange årsaker, men fordommer er antagelig den viktigste årsaken. Mange tror sikkert at de får ustabile medarbeidere som er mye borte hvis de rekrutterer mennesker som har hull i CV `en sin. Det er ikke min erfaring.”
En sosialt ansvarlig forretningsmodell vil avhenge av en leder som Olsen, en som har et genuint og sterkt ønske om å endre noe til det bedre, en leder som ser forbi staffasje, som jo mange samfunnsrettede tiltak kan sies å være.
Jeg håper bedriftsledere vil applaudere og lære av de allerede samfunnsansvarlige deltakerne slik at de øker i antall. Slik at vår tids kanskje viktigste endringsledere kan overføre sin kunnskap om å skape helhetlige organisasjoner basert på forståelse, preget av samhold og omtanke. Jeg håper mange næringslivsledere ble inspirert da Statsminister Erna Solberg i sin nyttårstale løftet frem Stormberg som et eksempel til etterfølgelse når det gjaldt inkludering i arbeidslivet.
For det kan være at disse frontlinjekjemperne trenger, og ikke minst fortjener anerkjennelse slik at de våger å søke stedene der de virkelig kan gjøre en forskjell, der de kan gi liv til det som har livets rett av andre årsaker enn ren lønnsomhet. Og det kan være slik at vår tids viktigste endringsprosesser skjer i skjæringspunktet mellom organisasjon og samfunn. At vår tids viktigste endringsledere er de som gjør gode gjerninger som gagner samfunnet som helhet mer enn dem selv.
remember the future 