Til det beste for litteraturen?

Er det som er bra for forleggerne og bokhandlerne, til det beste for litteraturen?

Bokbransjen er nådeløs i møte med bransjens utfordringer, på bekostning av ny, norsk litteraturproduksjon.

Ingvar Ambjørnsen, en av våre fremste samtidsforfattere, har bidratt betydelig til innovativ, norsk litteraturproduksjon. Med den utviklingen vi ser i bransjen i dag, er det ikke sikkert ny og annerledes litteratur vil se dagens lys i fremtiden, rett og slett fordi bransjen nesten utelukkende satser på de etablerte bestselgerforfatterne.

Nylig takket Ambjørnsen for seg som bokanmelder i VG. Bakgrunnen er en kraftig reduksjon i bokanmeldelser i VG, Ambjørnsen kaller det en bokmassaker og beskriver problemstillingen slik: Meldingen om bokmassakren i VG er et signal til alle Norges avisredaksjoner om at landets største løssalgsavis nå vurderer anmeldelser av bøker som uviktig. Som en gammeldags aktivitet som man ikke lenger ønsker å drive med. (http://www.forlagsliv.no/ingvarambjornsen/).

Stian Bromarks innlegg i Dagsavisen går nærmere inn på problemstillinger knyttet til bokbransjens utfordringer og hvordan de møtes. (http://nyemeninger.no/alle_meninger/cat1000/subcat1026/thread307440/).

Bromark trekker frem de sentrale(og katastrofale) følgene av hvordan en presset, norsk bokbransje er mer avhengig av bestselgerne enn noen gang. At dette resulterer i at avisene ikke ønsker å skriver om debutanter, at bokhandlerne ikke ønsker å ta inn debutanter, og at forlagene ikke tør satse på annet enn de etablerte, bestselgende forfatterne. Fokuserer vi ikke på bestselgere, er vi døde, sier administrerende direktør John Thomasgaard i Norli.

Men er det virkelig slik at forlagene skaper noe ingen er villige til å betale for? At bokhandlere «pusher» kjente forfattere fordi de må?

Forlagenes risiko ved å utgi bøker som ikke selger er lav om de ikke bruker store ressurser på markedsføring, og i prinsippet kan de kjøpe seg en bestselger. De kan kjøpe synlighet, reklame og plass i butikk. Og kanskje er det slik at hvilke bøker som blir bestselgere er forhåndsbestemt av bransjen? På bekostning av ukjente forfattere man ikke våger å satse på(som selv har tatt en enorm risiko ved å bruke måneder og år på å skrive en bok).

Kritikken har haglet mot maktstrukturene i den norske bokbransjen. Det er kanskje ikke så rart, da disse strukturene fører til at norske forfattere og lesere blir maktesløse observatører til en bransje som systematisk satser stadig mer ensrettet.

Bokbransjen består riktignok av private aktører som er nødt til å tenke bedriftsøkonomisk, men kan vi tillate at dette skjer på bekostning av ny norsk litteraturproduksjon? For hvem kan skape noe nytt og spennende som Ambjørnsen gjorde med ”Hvite niggere” i 1986, hvem kan utfordre det etablerte, om nye forfattere aldri når markedet?

Forfattere er modige menneskene som ofrer mye for å skape magiske øyeblikk for andre. De tilbringer endeløse timer foran skjermer uten å vite om det de skriver blir antatt, uten å vite om de vil tjene noe som helst. Å skrive en bok er en kraftprestasjon, og man kan spørre seg hvorfor særlig debutanter tør å ta denne risikoen i dag. Svaret er nok enklere enn vi tror. De er kunstnere som følger drømmen sin, som skaper litterære universer de ønsker å dele med andre. Så la oss gi dem sjansen til å gjøre nettopp det, vi kan ikke la litteraturens fremtid alene styres av hva som er mest lønnsomt for forleggere og bokhandlere!