Sosiale medier som politisk verktøy

Etter tragedien på Utøya sommeren 2011 spådde man rekordhøy valgdeltakelse. Allikevel var det kun 62,5 prosent av de stemmeberettigede som avga sin stemme det samme året. Dette leder meg direkte til innleggets problemstilling: Hvordan kan man få demokratiet til å fungere bedre, skape engasjement og valgdeltakelse ved hjelp av sosiale medier?

Det er ikke et enkelt spørsmål å besvare da man ikke vet hvorfor mange unnlater å engasjere seg. I alle fall ikke nok til å stemme. Det kan handle om lokalpolitiske forhold, private eller kanskje manglende kunnskap i deler av befolkningen.

I forhold til sistnevnte utfordring, kan kanskje sosiale medier egne seg svært godt. Ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan brukes til spre et budskap, samle mennesker, informere, engasjere og kanskje til og med sanke stemmer om man opptrer hensiktsmessig og velger riktig kommunikasjonskanal i forhold til målgruppen man ønsker å nå. Dette er en del av det hurtig fremvoksende e-demokratiet som viser til bruken av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å styrke det politiske demokratiet. Idealet er at nye medier kan øke folkets deltagelse i demokratisk kommunikasjon. (http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/250094)

Hva handler valgkampen egentlig om og hvordan kan den vinnes? Som markedsfører vil jeg jo si at ren markedsstrategisk planlegging vil fungere like godt i valgkampen som ved salg av et produkt eller en tjeneste. Hva gjør konkurrentene? Hvordan kan vi skape entusiasme og konkurransefortrinn?  Hvordan kan vi posisjonere oss? Hva er velgerne egentlig opptatt av?

I tradisjonelle medier påvirkes man av informasjonen som fremgår gjennom tv-sendinger og via trykt valgkampmateriell, men selv er man passiv mottaker. Gjennom sosiale medier påvirkes man av selvvalgte organisasjoner, grupper, partier, venner og familie- man deler kunnskap og dialoger- Toveiskommunikasjonen som her oppstår skaper kanskje et sterkere engasjement enn om man er passiv mottaker?

Landet vårt, fylkene og ikke minst kommunene blir stadig mer virtuelle. Dette påvirker politisk-demokratiske arenaer, arbeidsplasser og lokalsamfunn på en måte vi for få år siden ikke kunne forestille oss. Nå er det opp til hver og en av oss å finne ut av hvordan vi kan nyttiggjøre oss av disse brobyggende verktøyene som nå er tilgjengelige for oss alle.

De ti kommunene med dårligst fremmøte i 2011:

Lebesby, Finnmark, 53,2 prosent

Moskenes, Nordland, 53,6 prosent

Nærøy, Nord-Trøndelag, 55,4 prosent

Hammerfest, Finnmark, 55,4 prosent

Sarpsborg, Østfold, 55,9 prosent

Kongsvinger, Hedmark, 56,1 prosent

Sel, Oppland, 56,3 prosent

Åsnes, Hedmark, 56,6 prosent

Grue, Hedmark, 56,8 prosent

Ålesund, Møre og Romsdal, 57,0 prosent

De tre kommunene med best fremmøte:

Fedje, Hordaland, 86,4 prosent

Røyrvik, Nord-Trøndelag, 81,3 prosent

Kvitsøy, Rogaland, 80.7 prosent

(Kilde: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2011/artikkel.php?artid=10098839)

(http://www.tns-gallup.no/?did=9088157)

Statistikk viser at bruk av sosiale medier ved forrige stortingsvalg hadde relativt liten betyding for valget. Tror du det vil se annerledes ut i 2013?