Digresjoner

Vi har alle mange roller avhengig av hvor vi er og hvem vi er sammen med. Vi er medarbeidere, ledere, barn, foreldre, søsken, kjærester, politikere, samarbeidspartnere og så mye, mye mer. I sosiale medier kombineres alle rollene, man er en person med ulike roller avhengig av hvem mottakeren er. Ressurser synliggjøres og den uformelle, spontane kommunikasjonen foregår på godt og vondt.

Jeg tror man som privatperson alltid vil assosieres med sitt yrke- og at det i utgangspunktet er positivt. Utfordringene oppstår ofte andre veien- når en medarbeider kommer med kontroversielle ytringer, skaper rom for misforståelser eller opptrer illojalt ovenfor sin arbeidsgiver i sosiale medier.

Mange bedrifter vet at skillet mellom privatrollen og profesjonsrollen i sosiale medier kan utnyttes. Organisasjoner trenger personlige representanter og å tilføre et ansikt og dermed personifisere bedriften/merket er noe mange gjør. Man ser også at bedrifter som opptrer i sosiale medier ofte personifiserer tjenester på godt og vond.

En økende trend i arbeidslivet er at mange bedrifter identifiserer nye medarbeidere gjennom nettverk og sosiale medier.

Men man bør sette en grense for hvor langt inn i den private sfære man skal gå, selv om grensene mellom jobb og privatliv stadig skrankes inn. Sosiale medier er åpne rom, og dette bør man alltid ha i bakhodet. Det er kanskje det første stedet en potensiell arbeidsgiver leter- eller kanskje der han finner den perfekte kandidat selv uten å lete. Noe mange ser som utfordrende er faren for å viske ut skillet mellom en profesjonell og en privat rolle, og å aldri ha helt fri, alltid være tilgjengelig. Det er en utfordring, samtidig som den digitale tidsalderen vi lever i- i stadig høyere grad forventer et svakere skille mellom yrkesrolle og person.

Vi må nok bare innse at sosiale medier ikke lenger er kun et sosialt samlingssted der man ukritisk kan utfolde seg, plattformene er også et viktig redskap for både private og offentlige virksomheter.

 

 VISSTE DU AT:

Av de statlige virksomhetene som svarte at de hadde tatt i bruk sosiale medier var:

• 28% enige i at «Det ville være enklere å bruke sosiale medier hvis det fantes felles retningslinjer for offentlige virksomheter»
• 24% enige i at «Bruk av sosiale medier bidrar til at vi når viktige grupper som vi ellers ikke når»
• 21% enige i at «Det er enkelt å vurdere hvordan å ordlegge seg for å nå fram til brukerne når vi kommuniserer med dem via sosiale medier»

(Tall fra Difis undersøkelse om brukerretting og brukermedvirkning i statlige virksomheter i sentralforvaltningen, mai 2010)

Kilde: http://www.difi.no/sosiale-medier/veileder-i-sosiale-medier