Individets betydning for innovasjon

Innovasjon Norge har igangsatt en nasjonal dugnad med ønske om å løfte norsk innovasjon, og på denne måten gjøre Norge bedre rustet i møte med de globale utfordringene vi står ovenfor. Et sårt tiltrengt initiativ som forhåpentligvis vil bidra til å utvikle en sterkere entreprenør- og innovasjonskultur både nasjonalt og regionalt. I følge Regional plan for verdiskaping og innovasjon (RPVI) står det særdeles dårlig til med verdiskapingen i mitt eget fylke, Vestfold, der den har vært lav og fallende de siste tyve årene (http://www.vestviken24.no/Samler_hele_Vestfold-5-36-46390.html). Det synes altså å finnes en gjennomgående, grunnleggende utfordring i å skape omstillingsdyktige organisasjoner til tross for at vi har en omstillingsvennlig økonomi.

Fremtidsrettede ledere, fremtidsrettede løsninger

Innovasjon er et lederansvar som krever handlekraftige, fremtidsrettede ledere- og et veiskille er nødvendig om vi skal evne å snu oss raskt. Vi tenger å la oss anføre og inspirere- og kan ikke lenger nøye oss med retningslinjer og lovnader som for mange bedriftsledere synes å virke som ulne honnørord som delvis fryktes, kanskje fordi konseptet innovasjon forbindes med destruksjon av det bedriften allerede har skapt? For å komme videre må kynismen vike, vi må våge å være autentiske, sårbare og ikke mist; ha en genuin lidenskap for det man driver med. Formelle strukturer og kulturer både hindrer kreativitet(som er en absolutt forutsetning for nyskapning), og medfører at man ekskluderer den type mennesker som kanskje vil være aller best egnet for innovasjon. For annerledestenkende mennesker er avgjørende for innovasjon, men ekskluderes ofte nettopp fordi de er annerledes. Vi trenger ledere som ser verdien av å tenke nytt, også når det gjelder rekruttering, for mange kreative mennesker vil trolig ikke kunne identifisere seg med stilen og tonen mange stillingsannonser kommuniserer, samtidig som bedriften på sin side lite trolig ville våge å satse på de annerledestenkende ”rebellene” som potensielt kunne blitt helt essensielle endringsagenter i jakten på fremtidsrettede løsninger(dersom de kunne trivdes i rollen som ansatt).

 

Den opprinnelige idéen- og mennesket bak

I sin kronikk ”Individets renessanse” (DN 17.10.11), retter BI professor Tom Colbjørnsen søkelyset mot individets betydning for innovasjon. Han trekker frem Apple-gründer Steve Jobs som eksempel og viser videre til en studie(referert i tidsskriftet Magma), som konkluderer med at fire mennesker som jobbet individuelt skapte tre ganger så mange ideer som de fire som jobbet i team. Nå er det jo slik at ideer ikke er innovasjoner før de omsettes i markedet, og man kan umulig tenke seg at et menneske kan utføre en innovasjonsprosess alene, men den opprinnelige ideen- og mennesket bak bør ikke undervurderes, for ideer kan være mektige og bære i seg kraften til å løse utfordringene vi står ovenfor, og mennesket bak kan ha erfaringer som har medført en dyptgripende forståelse som igjen har ledet til nettopp denne ideen- eller kanskje har vedkommende en intuitiv evne til å se de gode kombinasjonene. ”Nyskapning stammer fra uutgrunnelige ting som kreativitet, intuisjon og iherdighet” skriver Stein Bjørnstad, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI i 2005, en setning som delvis utfordrer logikkens lover. For selv om vi alltid vil søke klarhet fremfor det uhåndgripelige, kan det være at man må utvide dette tankesettet for å virkelig forstå hva som skaper innovasjon. Og det er jo slik at de mest kreative innovasjonene gjennom tidene har kommet fra mennesker som har vært i stand til å koble ulike områder sammen. Fra Leonardo da Vinci koblet kunst og ingeniørvitenskap til Steve Jobs(som mente intuisjon kunne være sterkere enn intellektet) koblet design og teknologi, har vi sett ulike eksempler på innovasjoner som har oppstått et sted i en spennende symbiose fordi vidsynte mennesker fant magi i disse skjæringspunktene.

Utfordringer ved innovasjon som kollektiv prestasjon

Kollektive innovasjonsprosesser(som medarbeiderdrevet innovasjon) er svært verdifulle, men det forutsetter at individene som deltar i prosessen har en forståelse av innovasjonskonseptet-og hvorfor prosessen er viktig, for en utfordring i arbeidet med innovasjon, er at det for mange kan være vanskelig å få grep om både konseptet og hvor man skal(da et bevegelig mål kan være vanskelig å følge)- og hvilken motivasjon vil man da ha for å delta? Christine Koht trekker frem et godt eksempel på denne utfordringen i sin artikkel ”Den store innovasjonsdugnaden” (http://www.aftenposten.no/amagasinet/Den-store-innovasjonsdugnaden-7931563.html). Og som innovatør, entreprenør og invostor Anthony Michael Fadell har sagt det; ”It´s easy to solve a problem that everyone sees, but it`s hard to solve a problem that almost no one sees.”

                                                                        ***

Så hvordan kan vi unngå at egnede individer blir stoppet av tunge prosesser, og samtidig løfte og engasjere alle de som er involvert i innovasjonsprosesser- og slik styrke og utvikle etablerte bedrifters innovasjonsevne?

Med bakgrunn i det foregående ressonementet vil jeg foreslå å rette blikket mot gründerne også i denne sammenhengen. Gründere er idérike mennesker som driver endring, som er villige til å ofre mye for å realisere sine drømmer. For å lykkes som gründer kreves det utholdenhet, karisma, lederskap og en rekke andre innovasjonsfremmende egenskaper. De er ikke redde for å bevege seg i ukjent terreng og opererer i møtet mellom mennesker, kunnskap, organisasjon- og ikke sjelden kommer de ut av stormer sterkere enn de var før.

I dag er det slik at gründere som har behov for kunnskap om å drive egen virksomhet kan få hjelp via mentorordninger. Kanskje kan det opprettes en mer balansert form for samhandling om man også retter fokuset mot ressursene gründerne selv besitter. Vi må søke å mer inngående forstå de entreprenørielle egenskapene, og om disse kan være et virkemiddel i arbeidet med å skape omstillingsdyktige organisasjoner. Kanskje kan vi snu mentorkonseptet opp ned og samle (prekvalifiserte)gründerressurser i en kompetansebase og gi disse individene spillerom og incentiver for å delta i etablerte bedrifters innovasjonsprosesser, for innovasjon handler om nye sammensetninger samtidig som det ligger i gründerens natur å søke suksess- og som det uttrykkes på Innovasjon Norges nettsider ”Nye ideer og initiativ oppstår i organisasjoner der ildsjeler og innovatører gis spillerom.” Det vil ikke være risikofritt, men å lykkes med innovasjon forutsetter aksept for risiko.

Verden forandrer seg, og det ligger en trygghet i ledere som svarer med handling. Jeg tror på Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge når hun sier:

”Vi skal tro på de som de aller fleste ler av, fordi de tror de kan endre verden med sine ideer, løsninger og produkter.” (http://tinteguri.com/2014/10/19/snikoptimisme-advarsel-teksten-kan-inneholde-positiv-fakta-og-fremtidstro/)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s